Endelig fikk jeg opprettet en blogg og et sted hvor jeg kan pøse på med bilder og ord om kløende behov for å bruke hendene til å lage ting. Jeg har fått strikke/hekle/male/snekre/you name it - dilla!
Denne interessen har jeg nok arvet av min kjære mormor, som lærte meg å strikke i ganske tidlig alder. Det er først nå, som voksen, at jeg har tatt frem denne kunnskapen igjen. Det bringer frem gode minner om mormor og stundene vi hadde sammen i den grønne velursofaen i stua hennes. Ingenting var som den gode smaken av nystekte vafler med brunost....
"En rett og en vrang...nei, to rette og en vrang....legg opp maskene på pinnen nå...."
Det første jeg strikket var en liten rød veske med en stor gul knapp. Hvor den har tatt veien aner jeg ikke. Mest sannsynlig ligger den dypt begravet i pappesken med alle de gamle Barbie-dukkene innerst i boden....jeg husker den fungerte veldig godt som seng til Barbie og Ken... ;-)
Det var skikkelig stas en periode, men som barn flest fikk, etter hvert, andre ting min oppmerksomhet. Strikkeperioden var over for denne gang. Men mormor gav seg naturligvis ikke. Hun var virkelig helt fantastisk til å strikke og hun kunne strikke absolutt alt! Det er ikke tall på hvor mange OL-gensre, raggsokker, duker, votter og luer jeg har fått til jul og bursdager opp gjennom årene. Jeg husker at det i tenårene var "ukult" å få sånne gaver til jul..."gi meg heller harde pakker!". Men "ukule" gaver til tross. De lever fremdeles i beste velgående (...de fleste iallefall...noen avgikk med vaskemaskin-døden...), og har gått i arv til søskenbarn, tantebarn og andre små voksne.
Lenge leve strikkekunsten!
'Nå har jeg iallefall kommet inn en ny strikkeperiode, som har vart lenger enn bare bare noen uker. De siste tre årene har jeg strikket så og si over alt. Forrige sommer var jeg på bilferie i Norge og produktiviteten var på topp, selv om det var vanskelig å telle masker på de svingete veiene fra Stavanger til Rondane. Håndarbeidet er selvfølgelig en naturlig del av sofalivet....strikketøy og CSI = en fin kombinasjon
Takk, Mormor! For at du har gitt meg denne kunnskapen. Du lever videre gjennom strikkegleden
Takk...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar