Herfra til evigheten...

...ikke vet jeg hvorfor men det ser ikke ut til at jeg noen gang kommer til å lære at tepper TAR TID! Men det er et eller annet som får meg til å tenke annerledes når jeg står i butikken og drømmer om hvor fint det ville vært å har et hekleteppe i akkurat de fargene jeg liker i sofaen..."skitt la gå, jeg prøver å hekle et teppe!"...jeg kjøper deretter den anbefalte mengden garn og går hjem med motet på topp. Jeg kommer hjem, setter meg ned i godstolen og begynner det nye prosjektet...

Hmmmm...hvor mange bestemorruter var det nå? Hvis hver rute er 5x5 og teppet skal bli 130x180 = 936 ruter... Hvor mange har jeg heklet? Bare 6!!!!! Så langt tenker jeg altså aldri...jeg ser bare idyllen i enden av tunnelen og så ender det med at jeg får meg en nesestyver når jeg omsider tar meg bryet med å finne ut hvor mange ruter som egentlig trengs...og så har du alle de løse trådene....

Hva kalles det? Jo, dårlig planlegging...hehehe...men jeg får ta det som et langtidprosjekt heller da...jeg får ta det som en positiv ting... at fra nå av og kanskje til evigheten vil jeg ha et eller annet å henge fingrene i, til og med hvis kreativiteten skulle svikte meg :-) Det skal nok bli ferdig, må bare gi det litt tid...jeg må det...det kan ende med at jeg sitter oppe om nettene for å gjøre det ferdig...kan være ganske målbevisst når jeg først går inn for det :-)

Jeg skriver ikke dette for å ta motet fra andre som har lyst til å hekle et teppe, dette er mer et innlegg om hvor utrolig utålmodig og til tider ganske lite gjennomtenkt jeg kan være...

God hekling! For uansett om det er store eller små prosjekter så er det utrolig gøy og hekle :-D

Nattaklem fra Wibi